Vekstskiftet på Mære består av 3-5 år med eng og 1 år bygg. Vi har også raigras, potet, havre og grønnforvekster i vekstskiftet på deler av arealet. I engåra bruker vi ofte å så i ekstra engfrø for å beholde god plantevekst.
Etter at landbruket ble mer spesialisert i kornbruk og husdyrbruk, er det færre bruk som har muligheten til å følge en vekstskifteplan. Dette er særlig problematisk på kornbruk der mange stort sett dyrker samme kornart på hele arealet hvert år. Det er mange fordeler med å ha et vekstskifte på gården.
Bedre jordstruktur
Vekstskifte vil gi en bedre jordstruktur. En kombinasjon av flere ulike vekster øker innholdet av organisk materiale i jorda. Dette øker innholdet av mikroorganismer og større jorddyr i jordsmonnet. De omdanner planterester i jorda, frigir plantenæringsstoffer til plantene og danner stabile jordaggregat. Dette gjør at vatn lettere dreneres bort i regnværsperioder og gir mindre fare for jorderosjon. Jorda settes samtidig bedre i stand til å forsyne plantene med vatn i tørkeperioder.
Mindre sykdom
Et allsidig vekstskifte gir mindre fare for oppformering av ugras og plantesjukdommer i jorda. Mange plantesjukdommer angriper bestemte vekster, og får problemer med å overleve dersom det vekselvis dyrkes vekster fra andre plantefamilier på den samme jorda. Ugras som har gode vekstvilkår i en kornåker får sterkere konkurranse dersom det tas inn engvekster eller grønnfôrvekster i vekstskiftet.
Et allsidig vekstskifte gir god jord
Som nevnt tidligere kan jordorganismer, bakterier og sopper, frigjøre mye plantenæring fra det organiske materialet i jord, og gi mer næring i jorda. Det skjer derfor en gradvis oppbygging av en mer fruktbar jord ved å ha et allsidig vekstskifte på gården. Såkalte tærende vekster som korn, etterfølges av nærende vekster som eng, og det bygges gradvis opp et næringsrikt og stabilt jordsmonn som også er mer robust ovenfor klimaendringer
