flexile-white-logo

Klimatiltak i melkefjøset

Kua har fire mager og tygger drøv, og det er denne egenskapen som gjør at storfe slipper ut metan. Dette er en naturlig prosess i naturen som likevel er blitt en utfordring for dagens samfunn.
Når drøvtyggere fordøyer fôret, slippes det ut metangass (CH4) fra tarmen (i gjødsel) og fra vomma (fra rap). Metan (CH4) er en av de viktigste klimagassene og det er beregnet at landbruk står for over 50 % av metanutslippet i verden.
Produksjon av metan hos kua er en energikrevende prosess. Utslipp av metan er egentlig tap av energi.

Tilsetninger i fôret

Tang, alger, biokull eller enzymer kan gi mindre metan fra vomma
Det pågår forsøk i hele verden for å finne ut om det kan tilsettes stoffer i fôret som gir mindre metan-utslipp fra storfe og småfe. Mange ulike tilsetningsstoffer har vist stor effekt i «in vitro-forsøk» (i reagensglass), men få har så langt vist å gi konsekvente effekter i langtids dyreforsøk. Forskere har imidlertid fått gode resultater med et stoff som hindrer det siste steget i metandannelsen i vomma (3-NOP). I klimaspillet har vi valgt 10% reduksjon av metan fra vom og tarm som standard, men vi ser av artiklene under at mange er mye mer optimistiske.

Redusere svinn av grovfôr

Fra graset blir lagt i rundball, lagt i silo eller tørket til høy til det blir spist av kua, får vi noe svinn av fôr. Graset kan bli tapt i forbindelse med slått, i ensileringsprosessen, ødelagt under lagring eller vraket av kua på fôrbrettet. Vi kan påvirke fôrsvinnet ved å gjøre jobben med å ta vare på graset riktig, ha god lagring og sørge for at kua får et godt grovfôr som blir spist opp på fôrbrettet. Dersom vi greier å ta bedre vare på graset og unngå svinn vil klimagassutslippet pr produsert enhet gå ned.

Bedre grovfôr

Tidlig høstet gras gir økt produksjon og mindre metanutslipp fra fordøyelsen. Når graset høstes tidligere (over 0,90 Fem/kg TS) kan dette redusere klimautslippet på grunn av to mekanismer. 1. Lavere metanproduksjon fra vomma grunnet høyere fordøyelighet. 2. Høyere ytelse og dermed flere kg melk å fordele klimagassutslippet på.

Bedre fruktbarhet og dyrehelse

Et dyr som lever godt og har god helse og fruktbarhet, vil produsere mer melk og kjøtt. Når et dyr blir sykt eller det tar lengre tid å få kalv i kua vil produksjonen bli redusert. Dersom du forbedrer dyrehelsen og fruktbarheten i besetningen din, vil det bli flere kg kjøtt og melk å fordele klimagassutslippet på. Samtidig sparer du penger og bekymringer i fjøset.

Forbedre avl i besetningen

Gjennom avl har vi gjennom mange ti-år avlet fram ei ku med bedre helse samtidig som produksjonen har økt. Dette gir bedre økonomi for bonden og lavere klimautslipp pr kg melk og kg kjøtt. Den norske NRF-kua er også ei kombinasjonsku som produserer både melk og kjøtt, og betyr et mindre klimautslipp pr produsert enhet. Når du driver aktivt avlsarbeid i din egen besetning, bidrar du altså til å redusere klimagassutslippet fra din besetning. Nå er avlsorganisasjonen GENO også i gang med å avle på metanutslipp for å gjøre kua enda mer bærekraftig med et lavere utslipp.

Alder ved første kalving og økt antall laktasjoner

Alderen på ei ku som kalver for første gang er i Norge nesten 26 måneder. Om kua får sin første kalv ved 24 måneder vil vi spare utslipp i 2 måneder der kviga ikke har noen produksjon. På denne måten vil vi få mindre utslipp pr kg kjøtt og pr liter melk som kua produserer. Det samme vil skje dersom kua lever lengre. Utslippet som skjer før dyret kommer i produksjon fordeles på flere liter melk og kjøtt og utslippene pr produsert enhet går ned.

Se video om

Tidlig slått skal gjøre kua mer klimavennlig

Her kan du lese mer om

Geno om bærekraft og samfunnsansvar

Diskusjon

Nyhet fra TV2 og Q-meieriene om tilsetning av 3-NOPi foret

Tine sitt motsvar til Q-meieriene

Metanfattig nötkött med rødalger, fra Sverige

20. mars 2023

Se flere prosjekter

Klimatiltak i grisefjøset

Klimatiltak i grisefjøset

Klimaavtrykket i svineproduksjonen er hovedsakelig fra foret. Grisen er ikke drøvtygger og produserer ikke mye metan slik som storfe gjør. ...
Bytte til LED-lys

Bytte til LED-lys

Skifte av lysarmaturer fra gamle typer til moderne LED kan spare ca 50% av energien. I de fleste bygninger er det en form for damplamper, ...