flexile-white-logo

Mære Landbruksskole

Gården vår

Få et innblikk i våre fasiliteter og hvordan vi jobber for å nå målet om nullutslippsgården.

Vi baner vei for nye løsninger innen klima og energi i landbruket

På gården vår tilrettelegger vi for forsøk, testing og demonstrasjon av klimaløsninger. Dette foregår både i fjøset, veksthuset og ute på åkrene.

Når vi skal bygge hus eller gjøre investeringer i fjøs og utomhus, tilrettelegger vi for at tiltaket kan vise nye løsninger innen klima og energi. Elever, gårdbrukere og landbruket forøvrig får ta del i de aktiviteter vi gjør innen klima og energi. Bygging av demonstrasjonsanlegg skjer i nært samarbeid med Trøndelag fylkeskommune.

Vi samarbeider tett med Skjetlein Videregående Skole, og sammen har vi melkeproduksjon, svineproduksjon, ammeku, sau, fjørfe og hes. Vi har gras, korn og potetproduksjon på gårdene og disponerer både konvensjonelt og økologisk areal.

Dekar dyrka areal

Tonn tomater i året

Produksjonsdyr

kWh produsert med solceller

Anlegg og fasiliteter

Jordbruket på nullutslippsgården Mære

Mære landbruksskole har et dyrka areal på 1050 dekar samt 300 dekar innleid beiteareal. Skogarealet er på 550 dekar.

Arealfordeling

Det dyrkes mest av grovfòr; engblandinger til siloslått, grønnfôrvekster, rug og raigras til ettårig beite  i tillegg til kulturbeiter. Videre dyrkes det også bygg og hvete på omlag 200 dekar samt potet på 25 dekar. 100 dekar av arealet dyrkes økologisk med bygg og eng i vekstskiftet.

Jorda består for det meste av lettleire, med variert innslag av silt og sand. Det er lite myrjord igjen på Mæresmyra. Myra er omdanna og «brukt opp» etter at den er dyrka i over 100 år. Undergrunnsjorda som ligger igjen er leire og silt. Det er noe morenejord på haugen der skolebygningene ligger.

Vekstskifte

Et allsidig driftsopplegg som vi har på Mære, med skifte mellom ulike vekster på de ulike jordskiftene, gir gode forutsetninger fot å opparbeide et godt jordsmonn. Jorda får ligge lenger i ro når det dyrkes grasvekster, og det bygges opp mer organisk materiale i jorda. Organisk materiale er nødvendig for å øke innholdet av levende organismer i jorda, helt fra de små bakteriene og oppover til meitemark. Omsetningen av næringsstoffer går raskere, det bygges opp en god jordstruktur, og jorda tåler mer tørke i tørkeperioder, og kan ta imot mer vatn i regnværsperioder.

God utnyttelse av gjødsel

God utnytting av husdyrgjødsla og godt planlagt gjødslingspraksis gir bedre utnyttelse av gjødsla og dermed mindre behov for å kjøpe inn mineralgjødsel. Under produksjonen av mineralgjødsel skjer det også utslipp av klimagasser, slik at god utnytting av egne gjødselressurser er et godt klimatiltak. På Mære brukes en husdyrgjødselspreder som legger gjødsla i striper på bakken. Dette gir bedre utnyttelse av nitrogenet i gjødsla, og mindre tap av metan til omgivelsene.

Presisjonslandbruk

Bruk av presisjonsteknologi i landbruket er et annet tiltak for å utnytte ressursene bedre. På Mære har vi en traktor påmontert en nitrogensensor. Den skanner plantedekket foran traktoren og gir beskjed til en smart gjødselspreder bak hvordan gjødsla skal doseres ut. Skolen disponerer også en seksjonsstyrt gjødselspreder og en seksjonsstyrt sprøyte som sikrer mest mulig presis bruk av gjødsel og plantevernmidler. 

Våre fjøs

Grisehus og svineproduksjon

Grisehuset på Mære ble bygd i 2008 og er et viktig undervisningsrom for våre elever, men også en attraktiv arena for forsøksvirksomhet. I grisehuset driver vi en kombinert produksjon med 60 årspurker og det leveres 1260 slaktegris og 700 smågris pr år. Elevene våre får undervisning i produksjonen, men får også delta i praktisk utførelse av forsøk med innhenting av forsøksdata og veiing av gris mm 

Produksjonsresultater 2021

Fjøsbygningen

Utstyr i fjøset

Aktuelle forsøk i grisefjøset

  • 34 avvente smågris pr årspurke (Topp 10 i Norge)
  • 1080 g tilvekst pr dag på slaktegris
  • 2,5 FEn pr kg tilvekst på slaktegris
  • 550g tilvekst pr dag i smågrisperioden
  • 1,7 FEn pr kg tilvekst i smågrisperioden
  • Fjøset er bygd av betongelementer og har takkonstruksjon i tre.
  • Bygget er 25 * 66 m, totalt 1650 m2 inkludert sosiale rom (kontor, dusj, toalett mm)
  • 2 fødsel til smågris avdelinger med 20 fødebinger og 2 sykebinger i hver avdeling.
  • 2 slaktegrisavdelinger med 18 binger på 12m2
  • Drektighetsavdeling med 28 inseminasjonsbåser 4 rekruteringsbinger og 6 bufferbinger samt rånebinge.
  • Undertrykksventilasjon fra Skov
  • Daltec tørrfôringsanlegg med porsjonsutfôring til diende purker og avvent smågris
  • Big dutchman våtfôringsanlegg til slaktegris og drektige purker
  • Tilvekstregistering med kamera til slaktegris
  • Logging av klima i slaktegrisavdelingene
  • Overbrusing på gjødselareal i alle avdelinger.
  • Felleskjøpet Fôrutvikling tester kraftfôr før lansering i markedet
  • Longevity-prosjektet – NORSVIN avler for bedre moregenskaper og holdbarhet på TN70 purka
  • Grisløftet – Mære utfører praktiske forsøk på dyrevelferd
  • Kameraveiing
  • Gassmåling

I grisefjøset har forskere tilgang på kameraveiing, gassmåling, InGris-data, vektregistreringer og vi utfører manuelle oppgaver knyttet til forsøk.

Melkefjøs og melkeproduksjon

Melkefjøset på Mære ble bygd i 2016 og har i dag plass for 55 årskyr med kalver og kviger. Melkekvoten er 400 tonn og avdråtten i fjøset ligger mellom 8500 og 9500 kg EKM (energikorrigert melk) pr årsku. Dyrevelferdsindikatoren viser en høy score og elever og ansatte gjør hver dag en god innsats for å sikre at dyra våre har det godt. 

Klimatiltak

Teknisk utstyr i fjøset

Tilrettelegging for forsøk

Aktuelle forsøk i melkefjøset

Fjøset er bygd i tre, noe som binder CO2 sammenlignet med bygg i betong. Veggene er i massivtre, og det er ikke lagt inn ekstra isolasjon utover treets egen isolasjonsevne. Det er naturlig ventilasjon i bygget.

Varme gjenvinnes ved kjøling av melka i melketanken. Det er montert varmeveksler på tanken, og varmen brukes til å varme opp vatn i varmtvannstanken, eller gis som temperert drikkevann til dyra.

Det er installert varmepumpe (luft til luft) som skaffer varme til oppvarming av fellesrom.

  • TKS fòringsanlegg (bilde)
  • Melkerobot fra DeLaval
  • Robot som skraper gjødse
  • Varmegjenvinner på melketanken
  • Kamera
  • Fôringskrybber på 26 eteplasser
  • Metangassmåling (Greenfeeder)
  • Produksjonsdata

Geno avler på ei grønnere ku ved hjelp av individuelle målinger av metanutslipp og fôreffektivitet på melkekyrne i fjøset (Greenfeed og fôrkar med vektregistrering)

NIBIO gjør forsøk med metanmålinger når kua går på beite

Felleskjøpet Fôrutvikling kjører jevnlig testing av nye kraftfôrtyper

Nord universitet gjør atferds-studier med video og  Real Time Location System (RTLS) og kjører fôringsforsøk med ulike tilsettingsstoffer (makroalger, biokull)

Veksthuset

Veksthuset ble bygd og tatt i bruk i 2007. Det har et totalt gulvareal på 3000 m². Halvparten av arealet benyttes til planteproduksjon. Resten av arealet består av en anleggshall, beregna for anleggsgartnerne, samt fellesrom som garderober, sanitæranlegg og klasserom. og et eget foredlingsrom.

Her dyrkes tomat på 1/3 av arealet. Det er gjennomsnitt 1,5 innsett av nye planter hvert år, og plantene som settes ut ales opp i veksthuset. Tomatavlinga ligger nå på 70 tonn pr. år.  Resten av arealet som brukes til plantedyrking brukes til jul- og sommerblomster.

Energiforbruk

Det er et årlig forbruk av elektrisk strøm på 1,1 GWh (1,1 mill. kWh). Det er særlig tomatproduksjonen som er avhengig av mye lys året rundt. Videre går det med om lag 800 000 kWh varmeenergi i året for å holde produksjonene i veksthuset i gang. Mesteparten av denne energien kommer fra varmelagret som er montert i veksthuset.

Hvordan fungere varmelageret?

I veksthuset er det bygd et avansert system for å ta vare på varmeenergi som skapes av solvarme og lys i drivhuset. I taket av veksthuset er det montert aerotempere som gjennom kjøling og avfukting av lufta gjør det mulig å ta vare på overskuddsenergien.  Energien lagres under bakken i en stor vanntank (korttidslager). Når vannet i dette lagret har nådd en viss temperatur, ledes varmen videre ned i dype borehull utenfor veksthuset (langtidslager). Det er i alt 44 borehull som varmeenergien kan lagres i. Varmen tas ut i den kalde årstiden, og effekten økes ved bruk av varmepumper. Årlig gir varmelageret en nettoleveranse på i overkant av 900 000 kWh varmeenergi. Bruk av propan til oppvarming har gått sterkt ned siden varmelagret ble tatt i bruk. Varmen fra varmelageret brukes til oppvarming av veksthuset, samt klasserom, kontor og andre fellesrom på skolen. Det er lagt varmerør i bakken som frakter varmen rundt på skoleområdet.

Varmelageret er utviklet av forskere i Gether AS i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, SINTEF, Kværner og skolen.

Mære FoU-arena

Vi tror på møtet mellom forskere, gårdbrukere, næringsliv, ansatte og elever. På Mære møtes vi rundt felles utfordringer innen klima og energi og her skapes innovasjoner. Vår oppgave er å være en god arena for FoU, der vi kan bidra med bygninger, jord, husdyr og dyktige ansatte samt et stort nettverk innen landbruksnæringen.